Håvard Tveit - Direkte inn fra Mali

Liv etter døden

2008-03-21T21:49:00.003Z

Nå sitter jeg i drosjen fra bassenget tilbake til gjestehuset, og nå skjer det igjen. På radioen spiller de sanger fra da jeg var mindre. Enda mindre enn nå altså. Backstreet Boys, The Beatles og Celine Dion med den der Titanic-sangen. De klarer på en eller annen måte å lokke frem alle barndomsminnene mine fra barneskolen. Klassefester, dans i gymsalen i langfri, nøtt eller sannhet og hemmelighetene som alle sammen egentlig visste om. Jeg liker meg godt bak i den taxien. Drømmer meg litt bort for et øyeblikk. Jeg sitter så langt bak i drosjen som mulig å stirrer rett fram på drosjesjåførens sinnsyke kjøring som om det skulle vært en film eller noe. Tenker ikke på at han allerde etter sju minutter nesten har kræsjet tre ganger og at han kun takket være flaks ikke kjørte over de fem personenen som sprang livredde over gata. Det er liksom så langt unna nå, der jeg halveis sitter å tenker på forelskelser og gamle bestekompisser som jeg har mista kontakten med. Det slo meg. Når sangene blir gamle og til slutt dør ut i vesten, så kommer de hit ned og får et nytt liv. Ett liv etter døden med andre ord. Stilig.

Sammensvergelser og drammatikk i Mali

2008-03-06T18:50:00.004Z

Det finns mange skumle menn i verdenshistorien. Sadam Hussein, Osama bin Laden, Djengis Khan, Tande P, Mao Zedong, ja, lista tar aldri slutt. Forresten, hvorfor finns det ingen skumle damer? Den eneste skumle dama jeg vet om var ei jeg jobba hos for lenge siden. Hun var skummel hun! Men jeg tror ikke det står om henne i historiebøkene..

Men greia mi var, at uansett hva disse skumle mennene har gjort. Uansett hvor mange kriger de har ført, hvor mye blod de har spilt, hvor mye ondskap de har tilført stakkarslig, uskyldige mennesker, så kommer ingen i nærheten av det som skjer i Mali. Og det som er verst, er at dette har foregått i mange århundre. Og ingen griper inn! Myndighetene står bare å ser på fra sidelinja, og bryr seg mer eller mindre ingenting om det. Media belyser ikke skyggesiden av Mali, slik at Europeere flest har aldri hørt om dette. Verdenssamfunnet har rett og slett snudd ryggen til et av verdens største skandaler. Denne konspirasjonen, sammensvergelsen av verste slag er at selv om Mali er et av verdens varmeste land, så er det umulig å få tak i is her nede!

Det er helt sykt spør du meg. 40 varmegrader og ikke en ispinne på mils omkrets! Hvilket sykt menneske har bestemt dette?! Av alle gleder i livet, er is kanskje den største, men likevel har man ikke mulighet til å få is her. Det er helt forferdelig!

Vaniljestang, lollipop, kroneis, båtis og, for Guds skyld, sandwich! Dette er kun fremmedord for Ola Malimann. Stakkars mennesker. Uten overdrivelse, det beste som finns i solsteiken er en iskald sandwich! Og tenk på disse menneskene. Ja, disse menneskene som lever, spiser, jobber, prater og føder(?) i solsteiken. De gjør alt i solsteiken. Men likevel.. ingen is å få. Ja, sannelig, sannlig sier jeg dere det finns urettferdighet her i verden.

Jeg har ennå ikke kommet så langt i min etterforskning av saken, men tro mine ord, så langt har vi kun sett toppen av isfjellet. Eller heter det isberget? Eller isbreen? Jeg husker ærlig talt ikke. Men dere skjønner poenget.

-Håvard Tveit

PS: Jeg tar gjerne imot tips i saken.

PPS: Hvis du syntes dette innlegget var usakelig, så vil jeg bare si ifra om at jeg egentlig bare følte det var på tide å skrive et innlegg. Og siden det ikke skjer så fryktelig mye her for tiden, så ble konspirasjonsteorien min om iskremen det mest interessante.

Tur til Dogonland

2008-01-26T18:44:00.011Z

Dette innlegget er egentlig ganske gammelt. Egentlig ikke. Jeg skrev det jo idag, men jeg burde kanskje skrevet det for en stund siden. For jeg var nemlig i Dogonland fra 28. til 30. desember.

Dogonland? sier du. Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg hadde heller aldri hørt om det før jeg kom hit. Det er plassen hvor Dogonfolket bor. Dogonfolket? sier du. Jeg hadde heller ikke hørt om dem før jeg kom hit. Det er folket som bor i Dogonland. Dogonland? sier du. Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg hadde heller aldri.. Ja, du skjønner hvordan dette vil fortsette, så jeg bare stopper med en gang.

En times kjøring utenfor Sévaré, hvor jeg bor, ligger en det en del små fjellandsbyer som heter Dogonland. Hver landsby har hvert sitt navn, men alle sammen tilhører det som kalles Dogonland. Og i Dogonland bor så klart Dogonfolket. Og Dogonfolket i Dogonland snakker selvfølgelig.. Ja, du gjettet nesten riktig. De snakker ikke Dogonspråket, men de snakker Dogon. Og Dogonfolket, de som bor i Dogonland og snakker Dogon altså, de har skikkelig stilig Dogonklær. Og her ser du Dogonguiden vår i Dogonklær ..i Dogonland.

Som du da skjønner, når vi har en Dogonguide i Dogonklær i Dogonland som heldigvis ikke bare snakker Dogon, så fortalte han oss veldig mye om Dogonfolket og alt slikt. Men for å være ærlig, så har jeg ikke fått med meg noen ting av det han sa. Desverre. Jeg skal prøve å skrive så mye jeg kan om de bildene jeg har tatt, og som regel så får jeg jo til å skrive ganske mye, selv om jeg ikke skriver om noen ting i hele tatt, så dette skal gå bra.

Her er vi på vei inn i Dogonland over en bru. Ved elvekanten dyrket de veldig mye korn. For alle trønderske bønder som ser her og som har tenkt å spørre meg hvilket korn de dyrket her, så må jeg beklage å si at jeg har ingen aning..

Når vi var der så tror vi at det kanskje var en maskefestival. Jeg vet ikke om dette har noe med maskefestivalen, eller om det kun er noen unger med masker. Stilig var det jo iallefall!

Etter å ha punktert etter bortimot fem minutters kjøring, så måtte vi stoppe selvfølgelig. Og da kom det en haug med sauer og geiter gående bortover. Jeg hadde et lite "nesten-tilbake-i-Trøndelag-øyeblikk" en liten stund der.

Noen tøffe barn vi traff på i Sanga, en av de større Dogonlandsbyene. Hun ene ser ihvertfall skikkelig tøff ut.

Like utenfor Sanga midt oppi fjellene fikk vi plutselig øye på et stort hotell eller noe sånn. Det må være helt sinnsykt utsikt! Bare sånn by the way, like utenfor fjellene der, går det rett ned cirka 100 meter.

Dette tror jeg er et typisk Dogonhus. Selv om dette var litt vel lite, så de bor sikkert ikke inne dette, men noe i denne stilen var det fleste husene i Dogonland.

Gode, gamle esel og kjerre vs. nymotens bil. Hva funker best i Dogonland? Jeg tror bildet taler for seg selv. Og om ikke, så ser eslene ut som om de er i toppform, mens bilen ser vel heller litt ødelagt ut.

Den eneste kua i Dogonland. Ei hellig ku. De kaller den for Djombakiji. Dogonfolket tror at den har levd i over tusen år, og at den en gang kom flyvende opp fra havet og landet der den står nå. Akkurat slik som sjøløva utenfor biblioteket i Stjørdal.

Her er ei lita elv vi måtte passere for å komme til neste landsby.

Utsikten fra et av Dogonfjellene på bakkenivå. Bare for fargenes skyld.

Et dogonhus i solsteken.

Her er ei jente som fulgte etter oss et godt stykke og spurt "Cadeau? Cadeau?". Som visstnok betyr "gave". Jeg hadde ikke noe å gi henne, men hun var visst glad i å bli tatt bilde av.

Her er en av Dogonfolkets trubadurer. Neida, jeg bare tulla. Det er faktisk meg. Helt seriøst altså.

Her ved foten av fjellet stod det ei geit i en sinnsyk stiling. Jeg har ingen aning hva det er den prøver på. Men det er ingen tvil om at denne geita fortjener bildet sitt på en eller annen tullings blogg.

Jeg er veldig glad i skilt forresten. Eller, "glad i" blir vel kanskje litt feil. Men, jeg synes iallefall skilt er veldig stilig. For eksempel dette:

Oi, jeg holdt nesten på å glemme det, men det der med den hellig kua som kom flyvende fra havet, det var bare tull. Jeg bare syntes bildet var litt stilig:)

-Dogonhilsen fra DogonHåvard

Godt nytthår!

2008-01-20T15:47:00.000Z

Jeg klippet meg her om dagen. Grunnen var så enkel at det er utrolig varmt her nede, og mer hår gjør det varmere. Enkelt nok må man vel nesten si. Eller, man må vel ikke si det, men man kan si det om man føler for det. Om man ikke føler for det, så er det sikkert ingen som reagerer. Apropos asiatere, det er noen som alltid har sånne avstikkere når de skriver, utrolig slitsomt. Jeg skal prøve å skrive minst mulig avstikkere fra nå av..

Jeg tenkte egentlig å finne på noe artig med disse bildene. Men jeg kom liksom ikke på noe morsomt, men bildet ble litt artig. Her er det:

Om noen har en god idé om hva jeg kan bruke dem til, så kom gjerne med forslag!

Ville egentlig bare si ifra om at alt går fint her nede. Temperaturen er oppe i 35 nå om dagen, og om natta nesten nede i 18 eller noe. Kaldt ja! Ellers så nærmer det seg 139 dager igjen til jeg skal hjem. Ikke at jeg teller eller noe sånn altså..

-Håvard

Og så må jeg bare minne på om at NMS søker nye ettåringer for tia. Se mer på NMS om du tror det kan være noe.

Administrerende Direktør for Den Internasjonale Barnehagen i Sévaré

2008-01-08T15:12:00.000Z

En del av arbeidet mitt her nede i Mali er jobben som jeg har på barnehagen. Så tre dager i uka får jeg betalt for å gjøre det som jeg har ønsket å gjøre helt siden jeg selv gikk i barnehagen, nemlig å tulle og fjase med barn som, kanskje litt bekymringsverdig, har like barnslig humor som meg selv. Det er for eksempel lenge siden jeg har ledd så mye som da Hanna, etter hun rapa, sa; "Oi! E prompa med monnen!" Og Hanna er alltid klar når jeg tar fram kamera:

Det er tre unger som går i barnehagen her i Sévaré, Hanna, Naomi og Lavrans. Hanna og Lavrans er to koselig unger fra Bergen, mens Naomi kommer fra Nigeria, og også hun er også koselig.

Og siden det kun er jeg som jobber på barnehagen, så liker jeg å kalle meg for "Administrerende Direktør for Den Internasjonale Barnehagen i Sévaré". Vi hadde forresten en liten fotosession på barnehagen for en stund siden, så jeg tenkte dere kanskje ville se bilder av barna som jeg får lov til å leke med.

I'm dreaming of a white christmas

2007-12-28T11:33:00.000Z

Nå nærmer det seg 0 grader her nede i Mali. De første snøflakene har nettopp dalt ned, og folk begynner å ta på seg lue og votter. Utenfor huset har barna akkurat satt opp en snømann, og nå begynner de visst med snøballkrig. Jeg skal selv snart ta på meg kjeldressen og gå julebukk sammen med en gjeng.

Neida folkens. Vi har fortsatt 35 grader om dagen og steikende sol, og det er ufattelig lite snø her til å være vinter. Om jeg faktisk drømmer om ei hvit jul er jeg egentlig ikke helt sikker på, men jeg skulle ønske det var noe mer julestemning her nede. Jeg har for så vidt ikke noe imot å stå opp i ti-tia, ta på meg shorts og sitte litt på tereassen i bar overkropp og lese litt før jeg går ned å spiser frokost på julaften. Det er liksom ikke det som er problemet, problemet er bare at juleaften egentlig ikke skal være slik for en nordmann som er født med ski på bena. Det må forresten være utrolig vondt å føde en unge som har ski på bena. Aaaanyway, jeg er jo vant til å stå opp til "Tre nøtter til Askepott", spise norsk godteri og spise julefrokost sammen med hele familien, så da blir det bare litt.. litt.. rart på en måte. Dette var liksom det jeg møtte på julemorgenen:
Men det ble ei koselig jul likevel. For så fort vi fikk juleferie dro vi til Timbuktu(ikke han rapper'n, men den byen som Donald Duck snakker om hele tia). Vi dro den 19. desember til opplysning. Trykk på kartet for å se reiseruta.

Første etappe gikk fra Sévaré, hvor jeg bor, til nabobyen Douentza, hvor blant annet Ane bor. Vi ble en dag i Douentza, hvor vi etter planen skulle feire sauefesten sammen med Ibrahim. Her ser du huset hans, og rett utenfor finner du tekokeren alltid klar! Du lurer kanskje på hvorfor, vel, det får jeg fortelle om en annen gang.. Nederst ser du et esel med Ibrahims hus i bakgrunnen.. Du visste kanskje at det var et esel, men du visste sikkert ikke at min store drøm her i Mali er å kjøpe et esel..

Desverre så skulle sauefesten feires en annen dag, så da ble det dårlig med fest. Så vi dro på resturant å spiste kjøttgryte og pommes frites istede. Oh yeah!

Neste etappe ble Douentza - Timbuktu. Timbuktu ligger omtrent 5 timer fra Douentza, så det ble langt å kjøre. Og for å si det sånn, så er det ikke noe asfaltert vei med tre filer i hver retning og midtrabatt, nei det er bortimot kun sand og vaskebrett. Men etterhvert kom vi allikevel frem. Vi tilbringte resten av dagen med å se oss litt rundt om i byen idet sola holdt på å gikk ned.

En av de mange moskeene i Timbuktu i kveldssola:

Jeg synes gateskilta i Timbuktu er så stilig, og også gatene er veldig tøffe:

Det er så mye sært å se i Mali. Bare sånne vanlige ting altså. Dette foreksempel, hva er det? Tørkesnor? Søppelstokk? En vanlig stokk som fryser?

Noe jeg synes er litt digg er at det er så mange folk som ser ut som om de henger 500 år tilbake i tid når det gjelder klesstil også rir de på kameler, men så plutselig drar de fram den fresheste mobiltelefon på markedet. Komisk spør du meg. Og hvis du ikke spør meg, men noen andre, la oss si en fyr som heter Torbjørn, eller Audun, så synes sikkert han også det er komisk.

På gata treffer man også alltid en skokk med unger som vil bli tatt bilde av. Her er en liten fotosession med noen unger:
Dagen etterpå, og nå har vi kommet til den 22. desember om du lurte på det, så dro vi utover til sanddynene. Sanddynene ligger rett utenfor byen, og etter å ha vært på en liten kameljakt, så stoppet vi ved en landsby. Kamelene går jo fritt slik at de kan finne seg mat og sånn, og derfor er de ikke alltid der man parkerte den sist gang..Hvorfor ta kamelbilder? Fordi kameler må jo være et av verdens kuleste dyr!

Og så måtte jeg jo prøve å ta bilder mens jeg satt på kamelen. Men det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde..

Når kvelden kom så parkerte vi kamelene like ved leiren. Dere skulle sett det, midt ute i ørkenen sto det på rekke etter rekke en haug med sånne parkeringsautomater. Så vi betalte en liten sum, og satte fra oss kamelene.

Inne i leiren var det kommet en skokk med damer som sang gamle Melodi Grand Prix melodier. "Mil etter mil", "La det swinge" og andre norsk hits. Etter Melodi Grand Prix maratonet, fikk vi servert nystekt lam! Det var fantastisk! Jeg ble for så vidt mest opptatt av hårsveisen til et av barna. Stilig hva? Jeg planlegger å ha sånn sveis når jeg kommer hjem.

Og deretter var det rett hjem igjen. På hjem veien var det jeg som kjørte en del av stykke, noe som forresten var veldig stilig. Men det som var litt sykt, var at jeg i løpet av en halv time klarte å kjøre over et ekorn og en fugl, og en sau! Og nå venter alle på at jeg skal si den utrolig gamle vitsen med at jeg kjørte over en sau, og da ble den lam. Men det skal jeg ikke gjøre. Ikke litt en gang.

Etter omtrent 9 timer med kjøring kom vi hjem til Sévaré. Jeg ble skikkelig fornøyd med turen!

-Håvard
PS: Åpent hus hos meg på tirsdag. Er du i nabolaget så stikk innom:)

Beklager

2007-12-12T10:59:00.000Z

Heisann der ute!

Du har kanskje lagt merke til at jeg ikke er den raskeste til å oppdatere.. Men, jeg skal prøve å skjerpe meg framover, og nyttårsforsettet mitt(i tillegg til å trene mer, bruke mindre penger, spise sunnere, lese mer og alt det der som alle vet at man ikke klarer å holde uansett), så er det å oppdatere bloggen omtrent hver uke.

Vi får se hvordan det går..

-Håvard

Turister

2007-10-30T15:38:00.000Z

Uttdrag fra Håvards Store Mali-Leksikon:

Turister(Homo turistos) er et av de mest høylytte flokkdyrene. Den trives best i områder hvor den skiller seg utrolig mye ut fra omgivelsene og menneskene som omgir den. Turistene finnes med flere forskjellige skinn, men den mest utbredte er hvit-turisten, eller hviting som den kalles på folkemunne.

Beskrivelse
Turist er en relativt ung dyreart, antagelig omkring 1000-1200 år gammel. Vikingen(Homo viki-vikinces) var trolig en nær slekting av dagens turist, men den døde ut for omtrent 1000 år siden. Den var større enn turisten, og minnet mer om en krysning mellom turist og boler(Homo bolicus).

Turist kan lett gjenkjennes med et stort fotokamera og en slitt caps. Man kan også lett skille mellom en turist og en journalist(Homo journico), ved at de begge som regel har like store og dyre fotokamera, men turisten bruker kun autofokus og egentlig kunne kjøpt et engangskamera for en hundredel av prisen på Narvesen.

Utbredelsesområde
Du kan finne turisten i de store barskogbeltene Euroasia og Nord-Amerika, hvor dens egentlig opprinnelse er. Men i det siste har man observert at turisten også har spredt seg til Afrika og Australia, og man frykter at overturisme kan være årsaken til at flere og flere turister blir avlivet til fordel for befolkningen.

Underarter
Misjonær(Homo misjcus)
Forretningsmann(Homo forrets)
Ettåring(Homo ettåris)
Utvekslingsstudent(Homo utstudius)

PS: Selv om turisten ikke er et så relativt beskjedent dyr, så har jeg ikke lyktes å ta bilde av det enda. Illustrasjonsfotoet ovenfor er derfor stjålet fra internett en plass.

Maliske ordtak

2007-10-13T13:11:00.000Z

Nå har jeg snart vært bort fra kongen og fedrelandet i 9 uker. Og jeg skulle gjerne likt å skrytt av at jeg har blitt en bedre person, eller at jeg har fått et nytt syn på livet, at jeg nå snakker flytende fransk, at jeg kan fly, at jeg svømme, at jeg har blitt president eller noe sånn som alle de andre nordmennene her nede kan skryte av. Men den gang ei.

Jeg har på en annen side lært litt om Mali som jeg ikke visste før jeg kom hit. Og får å oppsummere forskjellene mellom Norge og Mali, så har jeg tilpasset en del norske ordtak til den maliske hverdagen. So here we go:

En fugl i hånden er bedre enn ti på taket(norsk).
Ti firfirsler på taket er bedre enn en i hånden(malisk).

Gå ikke over bekken for vann(norsk).
Gå ikke over bekken for vann, det er like urent på begge sider(malisk).

Tiden leger alle sår(norsk).
Tiden leger alle sår, men ikke rabies(malisk).

Har du vondt i magen, gå til Per i Hagen(norsk).
Har du vondt i magen, så bør du helst begynne på malariakur(malisk).

Gi en mann en fisk og han er mett resten av dagen, lær en mann å fiske og han er mett resten av livet(norsk).
Gi en mann en fisk og han er mett resten av dagen, og da kommer han garantert og spør imorgen også(malisk).

Du kan ikke flå den samme oksen to ganger(norsk).
Du kan ikke flå den samme oksen to ganger, men det er verdt et forsøk(malisk).

Det var de jeg hadde i første omgang, men ettersom jeg lærer mer om livet her nede, så kommer antageligvis flere norsk-maliske ordtak til å dukke opp.

-Håvard

B for båttur

2007-09-28T22:39:00.000Z

Idag skal vi snakke om bokstaven B. B er den andre bokstaven i alfabetet, og den har desverre ikke kommet helt først i rekken, slik som A. Men, vi må huske på at selv om A kommer før B, så liker mange mennesker B. Ja, man skal ikke se bort fra at B faktisk blir likt litt mer enn de andre bokstavene. Det sies jo ofte at det finnes fler B-mennesker enn A-mennesker, noe man absolutt ikke kan se bort ifra.

Når man snakker om B, så tenker man selvfølgelig på båttur. Og jo, du gjettet riktig, idag skal vi snakke om båttur. Båttur på Niger for eksempel. Vi hadde en kjempe fin båttur på Niger. Vi så litt av hvert, vi. Her kan du blant annet se bilde av enda et B-ord; "bare-et-tre".

Jeg kan forresten si det at jeg har det fint her nede i Mali. Det er mange bra folk her, og jeg blir tatt godt vare på. Det har snart gått sju uker, og selv om jeg savner Norge, så er jeg glad for at jeg fikk muligheten til å dra hit.

Malihilsen fra Håvard

PS: I Nigerelva er det kanskje ikke så veldig fint å bade forresten, for da finner du kanskje en bæsj. Det gjorde jeg..

Stille før stormen

2007-08-30T11:11:00.000Z

Det sies at det er stille før stormen. Vel, ikke i Mali iallefall. Når folk fikk øye på at en sandstorm sakte beveget seg mot oss ble det alt annet enn stille. Folk og fe sprang i full fart til sine hus og hytter. Altså, nå vet jeg ikke helt sikkert at de løp til sine egne hus og hytter, men jeg tror det. Noe annet ville jo vært lite logisk. Uansett, poenget var; Det var ikke stille før stormen. Når stormen først kom, da ble det ganske stille, men det var ikke stille før stormen. Dagens spørreundersøkelse er som følger: Er det virkelig sant at det er stille før stormen, eller er dette folkekjære ordtaket kun hummer og kanari?

Håvard, dommer i Panelet for OrdTakenes Egentlige beTydning(POTET)

PS: Det brune bak treet er en støvsky, vanligvis er himmelen krystalklar og blå..

Regntid

2007-08-27T18:07:00.000Z

Jeg sitter inne på rommet mitt med airconditionanlegget på full styrke, en annen vifte står 30 cm unna meg på venstre side å blåser så sterkt at jeg får vondt i nakken, og i tillegg til det så drikker jeg iskaldt vann. Jeg svetter likevel.. Jeg mener, det er så varmt at når jeg tisser, så fordamper tisset før det når nedi doskålen! Først så tenkte jeg; "Ja, ja, det er jo sikkert bare nå på sommer'n at det er så tørt og varmt." Det er jo logisk, ikke sant. Men, til min store overraskelse, så fikk jeg høre at dette er regntiden her i Mali..! Hvordan blir det da i tørketiden?

Fortsettelse følger..

Første hilsen

2007-08-26T13:05:00.000Z

Heihei!
Koselig å se deg her, det hadde jeg ikke trodd.
Jasså ja, så du har altså sikla over bloggen min for en stund, skjønner jeg..
-Nei, ikke det? Du har kommet helt tilfeldigvis over bloggen min sier du?
*Host, host*, jaja, nei, altså, det er bare å se deg litt rundt om du vil.

Uansett..
..denne bloggen skal være mitt lille reisebrev hjem til kjente og kjære som lurer på hva som skjer med meg, eller eventuelt ikke skjer med meg. Jeg håper du vil finne noe av det iallefall en smule interessant, og at jeg kanskje ser deg igjen her!

-Håvard